Uncategorized

There are 60 posts filed in Uncategorized (this is page 1 of 6).

Korleis søke i Google Scholar for å finne litteratur til bachelor- eller masteroppgåva

(Denne artikkelen er meint for mine studentar som skriv bachelor eller masteroppgåver – men andre er kanskje også interesserte)

Google Scholar er den beste og mest omfattande søkemotoren for fagartiklar

Biblioteket ved Høyskolen Kristiania og andre bibliotek har fleire ulike databasar og søkemotorar for å finne faglitteratur. Desse fungerer heilt ok, men Google Scholar (scholar.google.com) er mest omfattande og best. På Google Scholar finn du det meste dersom du søkjer litt smart.

Søk i Google Scholar fungerer omtrent som vanlige Google-søk

For å finne relevante artiklar er det som vanleg viktig å bruke rett terminologi og presist språk Veldig generelle søkeord gir alt for mange og irrelevante treff. Google sine vanlege søkereglar gjeld elles. For artiklar som omhandlar samanhengen mellom markedsorientering og tilfredshet, skriv f.eks «market orientation» «customer satisfaction».

Google Scholar gjer det enkelt å finne relatert litteratur

Når du har funne ein interessant artikkel vil klikk på «Cited by» gi ei liste over artiklar som har referert til den gjeldande artikkelen. Dette vil vere eit godt utgangspunkt for å finne andre relevante artiklar. «Related articles» vil gi ei liste over andre liknande eller relaterte artiklar, som ikkje nødvendigvis siterer den aktuelle artikkelen.

For å velge ut god litteratur, sjå på tittel, tidsskrift og antall siteringar (og så må du sjølvsagt lese)

Ein fordel og ulempe er at Google Scholar dekkjer alt mulig av faglitteratur. Dette betyr at kvalitetsnivået på treffa kan variere veldig, alt frå svært gode artiklar i fagfellevurderte tidsskrift til konferansebidrag eller upubliserte arbeid av svak kvalitet. For å velge ut kvalitetslitteratur er det smart å sjå på tidsskriftet det er publisert i (det bør som minimum vere registrert i det norske registeret for vitenskaplege publiseringskanalar – og gjerne på nivå 2, som er dei beste tidsskrifta). I tillegg kan det vere lurt å sjå på antall siteringar. Dersom ein artikkel har titals eller hundretals siteringar, så tyder det på at det relevante fagmiljøet har funne artikkelen god nok til å bruke han. Men: Det fins sjølvsagt svake studiar som er publiserte i gode tidsskrift og som har mange siteringar, og svært gode artiklar som ingen har sitert, så ein må sjølv gjere ei vurdering etter å ha lese artikkelen. I alle fall på masternivå forventar eg ein viss grad av kritisk haldning til eksisterande forskning.

Kva om fulltekstversjonen av artikkelen ikkje er tilgjengeleg?

Google Scholar er flinke til å finne fulltekstversjonen av ein artikkel. Dersom du har tilgang til artikkelen gjennom biblioteket vil Scholar vanlegvis identifisere dette, og dersom artikkelen er publisert på nettet andre stadar vil Scholar også finne dette. Dersom artikkelen likevel ikkje er tilgjengeleg, ta kontakt med biblioteket, dei er flinke til å hjelpe med å få tak i litteratur.

Google Scholar gjer det enkelt å lage database over litteratur eller litteraturliste

Frå Google Scholar er det enkelt å sitere artiklar (trykk på «sitat»-tegnet og vel ønska sitatstil, så kan du kopiere referansen til litteraturlista). Det er også enkelt å importere referansar med eit klikk til ulike referanseverktøy, inkludert Zotero, som er gratis og blir støtta på Høyskolen Kristiania. For masterstudentar anbefalar eg slike verktøy.

Juks på Tripadvisor

Det er velkjent at det fins ein del systematisk juks på Tripadvisor og liknande nettstader (tidlegare dekka på denne bloggen f.eks her). Bedrifter prøver på ulike måtar å få positive vurderingar av seg sjølv og negative vurderingar av konkurrentane. Tripadvisor og andre jobbar sjølvsagt for å hindre dette, men greier ikkje stoppe alt.

Eit nytt eksempel på at systemet ikkje er perfekt fekk vi nyleg i London, der ein profesjonell juksemakar greidde å få sin ikkje-eksisterande restaurant til å bli nr 1 (Artikkelen «I Made My Shed the Top Rated Restaurant On Tripadvisor» er fascinerande lesing) ved å få vennar og kjente til å skrive positive vurderingar.

Juks tek mange former. Etter eit besøk på ein ganske god Oslo-restaurant nyleg fekk eg automatisk epost med ønske om tilbakemelding, positiv eller negativ. Det var likevel klart at dei ikkje ønska alle typer tilbakemeldingar:

«Er du spesielt fornøyd med din opplevelse hos oss og ønsker å dele dette med andre, rate oss gjerne på TripAdvisor her: «

Dete er så vidt eg forstår i strid med Tripadvisor sine reglar, og reduserer treffsikkerheita til vurderingane vi finn på Tripadvisor.

 

Oppstartsselskapet Chooose lar deg abonnere på klimakvotar

Oppstartsselskapet Chooose har ein interessant forretningside: Dei lar kundane abonnere på klimakvotar. For kroner 49 per månad kan du bli klimanøytral, for 99 kroner klimapositiv. Chooose vart nyleg omtalt i Dagens Næringsliv, i samband med at dei skal delta i Katapult sitt program for oppstartsselskap.

Eg meinar at Chooose har ein god forretningsidé. 49 kroner per månad forsvinn fra kredittkortet utan at du merkar det, og i bytte får du betre samvittighet. Over 300 000 nordmenn har til samanlikning fadderbarn i fattige land til ein langt større kostnad, og dersom Chooose greier å få nokre titals tusen nordmenn til å abonnere på klimakvotar vil dei kunne etablere seg som ei levedyktig bedrift med positiv miljøpåverkning.

Eit problem er at det billegaste abonnementet («Chooose neutral») neppe gjer deg klimanøytral. Årsaka er at dette abonnementet kompenserer for utsleppa til ein gjennomsnittsnordmann. Det er lett å tenke seg at mange av Chooose sine kundar har eit større utslepp enn gjennomsnittet. For å bøte på dette burde Chooose inkludere ein utsleppskalkulator og tilpasse abonnementet til kvar kunde sine utslepp. Dette vil «komplisere konseptet» litt, men eg trur det er nødvendig.

I tillegg er utslepp utanlands (f.eks i produksjon av varer) neppe med i reknskapen, men her må eg ta forbehold fordi Chooose skriv svært lite om utrekningane på sine heimesider.

Ein annan utfordring er også at oppførselen til folk kan endre seg etter at dei har blitt kundar – fordi dei kompenserar for utsleppa kan dei f.eks reise meir. Dette kan redusere nettoeffekten av å kjøpe klimakvotar.

Eg likar likevel ideen så godt at eg har blitt kunde hos Chooose, og det skal bli spanande å følgje utviklinga deira framover.

Sosiale effektar av auka pantesatsar

Miljødirektoratet har foreslått å auke satsane for pant frå 1 krone til 2,50 (små flasker) og 2,50 til 3 kroner (store flasker). Grunngjevinga for forslaget er i hovudsak at satsane har stått stille sidan tidleg 90-tal, og at inflasjon dermed har gjort den reelle pantesatsen langt lågare no.

Det er for meg litt uklart kor nødvendig denne auken er – delen flasker som blir panta er svært høg (varierande, men 95% for mange typer pant), og eg trur dei fleste har fått det som rutine å pante. Samtidig er det sjølvsagt ikkje gitt at dette held fram dersom pantesatsen reelt blir for lav over tid.

I høyringsforslaget skriv ikkje Miljødirektoratet om andre typar effektar av auka satsar for pant, sikkert fordi dette ikkje er deira ansvar. Eg ser i alle fall tre sosiale effektar av auka pantesatsar:

  1. Folk som har inntekt frå å pante flasker vil få auka inntekter, gitt at ikkje forbrukar av drikkeflaskene startar å pante flasker sjølv i langt større grad. Dette vil ha positiv effekt for nokre grupper, kanskje dei som treng det mest, slik som narkomane og tiggarar (og eg trur ikkje dette vil føre til særleg større etablering av flaskepantarar, sjølv om nokon sikkert vil vere redd for det.).
  2. Organisasjonar som tener på å pante flasker vil få større inntekter. Røde Kors vil få større inntekter gjennom Pantelotteriet (også dagligvarebutikkane som får ein del av inntektene frå dette lotteriet). Det ideelle selskapet Medarbeiderne som mellom anna samlar inn flasker hos min arbeidsgjevar Høyskolen Kristiania vil også få auka inntekter. Kor stor inntektsauken avheng igjen av i kor stor grad forbrukar endrar oppførsel – med større summar frå pant er det kanskje fleire som vil velje å pante sjølv eller få pengane utbetalt heller enn å velje pantelotteriet.
  3. Produkt på flaske får auka innkjøpspris – dette vil kunne ha nokre små effektar på f.eks. fordeling mellom juice og brus.

Auka pantesatsar vil altså ha effektar ut over påverkinga på miljøet. Alt i alt er desse effektane ganske positive – så personleg syns eg dette er ein god idé.

Bachelor i økonomi og ledelse ved Høyskolen Kristiania

Det siste året har eg vore involvert i utviklinga av eit nytt studie ved Høyskolen Kristiania, nemleg Bachelor i økonomi og ledelse. Dette er eit studie med lange tradisjonar og som har eksistert på mange andre høgskular i mange år (Bachelor i økonomi og administrasjon/»øk-adm») Studiet er basert på NRØA (Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning) sine retningslinjer for Bachelor i økonomi og administrasjon/bachelor i økonomi og ledelse. Dette betyr at studiet kan gi opptak på Master i økonomi og administrasjon (Siviløkonom) på f.eks BI eller NHH – gitt gode nok karakterar. Studiet gir sjølvsagt også opptak på våre eigne mastergrader i markedsføringsledelse eller ledelse. Bachelor i økonomi og ledelse er elles eit av dei mest generelle (og eg vil seie beste) studiane for dei som ønskjer seg ei karriere i næringslivet eller offentleg sektor, utan at ein treng å spesialisere seg eller velje retning før etter studiet er ferdig.

Innhaldsmessig har studiet hovudvekt på økonomi-, ledelse og analysefag. I løpet av tre år blir det fleire emner innan bedriftsøkonomi, to emner innan samfunnsøkonomi, to emner innan vitenskapeleg metode, matematikk og statistikk, og ein del ledelsesemner (organisasjon og ledelse, personalledelse, prosjektledelse, forretningsetikk og foretaksstrategi). I tillegg kjem eit heilt semester med valgemner eller utveksling (5. semester), samt bacheloroppgave og nokre andre emner.

Sjølv om det fins liknande studium på andre utdanningsinstitusjonar er det gode grunnar til å studere økonomi og ledelse hos oss. I «kjerneemna» i studiet – økonomifag, matematikk/statistikk og fleire av ledelsesfaga – vil vi ha små klasser (maks ca 60 studentar), noko som skaper godt klassemiljø og gir stor nærheit til forelesarar. Vi har hatt begrensa tilbod om studiar innan økonomi tidlegare men vi har lange tradisjonar innan ledelse, markedsføring og relaterte fagfelt. Vi har gode økonomiforelesarar, og vi kjem også til å rekruttere ein ny forelesar/forskar som spesielt skal jobbe med dette studiet. Og som alltid, vi har sentral plassering midt i Oslo!

Lokkeprisar som marknadsføring

Det er igjen mykje snakk om lokkeprisar i bustadmarknaden i Oslo, og både Forbrukerombudet og politikarar er på saka. Det er det god grunn til, men kanskje av andre grunnar enn det mange trur.

Ei bekymring er at lokkeprisar skal føre til høgre prisar. Teorien bak denne bekymringa er at bustadseljarar reduserer utropsprisen i auksjonen (prisantydning) for å tiltrekke seg fleire på visning, noko som igjen fører til fleire og høgre bod i auksjonen, og til slutt høgre salspris.

Å redusere prisen for å få selt til høgre pris er ein merkeleg, om enn ikkje utenkeleg , marknadsføringsmetode, men her er det fleire ting som må stemme. For det første må aktuelle kjøparar ha tru på at lokkeprisen er reell (viss alle veit at lokkeprisen er ein lokkepris, vil jo ikkje dette ha nokon effekt). I ein bustadmarknad med stigande prisar er dette ikkje openbart, og rasjonelle kjøparar som ser at prisantydninga er lågare enn takst vil nok tenkje sitt. For det andre må dei ekstra kjøparane som kjem på visning vere villige til å by meir enn dei som hadde kome på visning sjølv om utropsprisen var sett høgre. Dette kan sjølvsagt hende, men i snitt vil dei som har blitt lokka nok ha mindre og ikkje større budsjett.

Eksisterande forsking gir heller ikkje støtte for at lokkeprisar gir høgre salsprisar. Tvert om, både internasjonal forsking og ei norsk masteroppgåve med data frå Oslo har funne at lågare utropspris gir lågare salspris (sjå tidlegare bloggpost).

Min teori er altså at eigedomsmeklarar tenar på å sette lokkeprisar, fordi dei får mykje folk på visning og gjennomført salet raskt. Gode data er nødvendige for å teste denne teorien (ta kontakt om du har tilgang til slike data…).

Det er ingen tvil om at det er uetisk å sette prisantydning lågare enn prisen seljar er villig til å akseptere. Men om dette fører til høgre salsprisar er altså heller tvilsamt.

Produktvurderingar i bytte mot produktet er meir positive

Nettsida reviewmeta.com har analysert 7 millionar produktvurderingar på Amazon.com og ikkje overraskande funne at produktvurderingar som er gjort i bytte mot gratis eller rabattert produkt er meir positive til produktet. Dette funnet held også dersom ein kontrollerer for produktet – i gjennomsnitt er «incentivized reviews» 0.36 stjerner meir positive enn dei som er skrivne på eige initiativ.

Amazon har no forbode slike produktvurderingar.