Jakob Utgård

Tag: status

  • Veikroer og status

    Veikroer har låg status. Dette er eit problem for selskapet Marché, som driv 11 veikroer på Austlandet. For å auke statusen til selskapet og veikroene gjer dei akkurat det status-teori seier: Assosierer seg med andre som har høgre status. Marche har nyleg valt selskapet Nores som innkjøpar av mat, og økonomisjefen til Marche uttalar til Handelsbladet FK at

    – Hos Nores er kvaliteten i fokus, noe som er svært viktig for oss. Vi føler også at vi kan identifisere oss med den eksisterende medlemsmassen i Nores, som for eksempel De Historiske Hoteller og Restauranter, Bølgen og Moi og Hotel Continental

    Spørsmålet er om Bølgen og Moi og Hotel Continental kan identifisere seg med  Marché! For Marche er det også viktig å ta avstand frå andre restaurantar med låg status, og i same artikkel uttalar driftssjefen at:

    – Vi har helt andre behov enn gatekjøkken og kantiner, og ser det som en stor fordel å være i selskap med andre med samme fokus på ferske råvarer og sunn mat

    Marche har forstått at dei må gjere ting for å auke statusen til veikroene, og kommuniserer dette på ei god måte. Og sjølvsagt: Dei brukar ikkje ordet veikro, men restaurant.

  • Verdens største Porsche


    (Foto: Oslo T-banedrift AS)

    T-bana i Oslo rekrutterte nyleg togførarar, mellom anna med hjelp av plakaten over. Men kvifor brukar t-bana Porsche i rekrutteringa?

    Jobb i t-banen har lav status, og gode søkjarar ønskjer ikkje lavstatus jobbar. Dersom t-bana aukar sin status vil dei difor få betre søkjarar. Porsche har høg status, og ved å vise til at dei nye t-banevognene er designa av Porsche [1. Vognene er ikkje produsert av Porsche, men av Siemens, og designa av Siemens og Porsche Design i fellesskap. Porsche si rolle er dermed heller lita, noko Oslo T-banedrift ikkje akkurat framhevar.] håpar t-bana at litt av statusen vil smitte over på dei. Mest sannsynleg har dei rett, enkelte søkjarar vil bevisst eller ubevisst tenkje at “dersom Porsche kan jobbe for t-bana, kan eg også”.

    Medan t-bana vil tene på å assosiere seg med Porsche, vil Porsche tape på å bli assosiert med t-bana. Eit interessant spørsmål er om t-bana har fått godkjenning av Porsche, eller om dei har teke seg til rette utan Porsche si godkjenning.

  • Adam Smith om status

    Eit nytt sitat om status, som er mi store forskingsinteresse for tida (og i 2004, om eg hugsar rett). Frå Adam Smith, Theory of Moral Sentiments:

    For to what purpose is all the toil and bustle of this world? what is the end of avarice and ambition, of the pursuit of wealth, of power, and preheminence? Is it to supply the necessities of nature? The wages of the meanest labourer can supply them

    To be observed, to be attended to, to be taken notice of with sympathy, complacency, and approbation, are all the advantages which we can propose to derive from it. It is the vanity, not the ease, or the pleasure, which interests us. But vanity is always founded upon the belief of our being the object of attention and approbation. The rich man glories in his riches, because he feels that they naturally draw upon him the attention of the world, and that mankind are disposed to go along with him in all those agreeable emotions with which the advantages of his situation so readily inspire him. At the thought of this, his heart seems to swell and dilate itself within him, and he is fonder of his wealth, upon this account, than for all the other advantages it procures him.

  • Om å ofre seg for status

    Status er viktig for menneske, dyr, og (mi hypotese), bedrifter. For tida les eg ein del om status, og eg kom over dette gode eksempelet frå araberskriketrosten:

    Arabian babblers, a species of social birds, provide a prototypical nonhuman example of self-sacrificial behavior that acts as costly signaling. Individual babblers compete with unrelated group members to be the group’s sentinel, who is responsible for watching for predators from tree-tops in order to warn the group of potential danger (Zahavi & Zahavi, 1997). Given that the sentinel’s duty entails putting itself at a higher risk of death than other babblers, one might predict that individuals would attempt to avoid this self-sacrificial job. Yet some studies have shown that babblers actively compete with each other for this high-status position. Consistent with costly signaling theory, the more time a babbler spends as a sentinel, the higher its status and access to mates in the group.

    Referanse: Griskevicius, V., Tybur, J. M., & Van den Bergh, B. (2010). Going green to be seen: Status, reputation, and conspicuous conservation. Journal of personality and social psychology, 98(3), 392–404.