Jakob Utgård

Tag: miljø

  • Tesla og kundenes vurdering av bærekraft

    Norsk bærekraftsbarometer, en del av Norsk kundebarometer ved Handelshøyskolen BI, samler årlig inn kunders vurderinger1 av hvor bærekraftige ulike bedrifter og merkevarer er. Tesla, som lenge ble sett på som svært bærekraftig av kundene, har falt kraftig i oppfatning.

    Gjennomsnittlig vurdering har falt fra 7.9 i 2020 til 6.9 i 2024. På rangeringen av alle bedriftene i bærekraftsbarometeret falt Tesla fra plass 3 i 2020 til 11 i 2022 og helt ned til plass 78 i 2024. I 2020 ble Tesla vurdert som mest bærekraftig av alle bilmerker, i 2024 som det minst bærekraftige av de inkluderte bilmerkene.

    En mulig forklaring på fallet er den negative oppmerksomheten Tesla har fått i media, med flere negative saker rundt manglende aksept for fagforeninger, elendige arbeidsforhold i leverandørkjeden, og ikke minst rundt Elon Musk.

    Det kan også hende at kundenei økende grad har fått med seg at elbiler ikke er “miljøvennlige”, selv om de er bedre enn alternativet. Andre merker som Volvo og Toyota ligger ganske stabilt på bærekraftsbarometeret, men Tesla blir nok i sterkere grad assosiert med elbiler. Tesla ligger uansett høyere på den miljømessige dimensjonen enn på den sosiale dimensjonen av bærekraft.

    De svakere bærekraftsvurderingene har neppe fått konsekvenser for salget av Tesla. Markedsandelen til Tesla i nybilsalget har vært økende: 11,6% i 2021, 12,2% i 2022, 20% i 2023, og 18,5% ut november i år.

    Lojaliteten til Tesla har som figuren viser gått litt ned de siste par årene (men endringen er nok ikke statistisk signifikant, med ca 100 respondenter per år er feilmarginene ca 0.4). Dette skyldes nok tøffere konkurranse med flere gode alternativer, men kanskje er det nå flere som kjøper og eier Tesla på tross av at merket gjør det svakt innen bærekraft, og ikke på grunn av at merket gjør det bra, slik situasjonen en gang var.

    1. Bærekraft blir her vurdert som gjennomsnittet av svarene på følgende spørsmål
      I hvilken grad synes du at {XX} bidrar og tar sin del av ansvaret for samfunnet vi lever i?
      I hvilken grad oppfatter du at {XX} driver sin virksomhet etter prinsipper om åpenhet og ansvarlighet?
      I hvilken grad er du enig i at {XX} leverer produkter og tjenester som på best mulig måte ivaretar miljøet?
      I hvilken grad er du enig i at {XX} tar hensyn til miljøet i sin daglige drift? ↩︎

  • Craigslist gir mindre avfall

    Ein antatt positiv effekt av lett tilgjengelege og sikre bruktmarknader som Craigslist, ebay, finn.no osv, er redusert avfallsmengder fordi det blir enklare å handle brukt. Basert på data frå California og Florida har no Fremstad (2017) funne støtte for dette, sjølv om estimata er  forholdsvis usikre:

    There is much discussion but little research on the environmental impacts of online platforms associated with the sharing economy. Economic theory suggests that falling transaction costs in secondhand markets increase incentives for people to exchange rather than discard used goods. This paper uses difference-in-difference methods to estimate Craigslist’s effect on solid waste by exploiting a natural experiment in how the platform expanded across California and Florida. The econometric results suggest that Craigslist reduced daily per capita solid waste generation by about one third of a pound, though the estimates are not very precise. A plausibility analysis of the weight of items posted on Craigslist concludes that the 200 million annual for-sale posts created by Californians and Floridians can reasonably account for waste reductions of roughly this magnitude

    Fremstad, Anders. 2017. “Does Craigslist Reduce Waste? Evidence from California and Florida.” Ecological Economics 132 (February): 135–43. doi:10.1016/j.ecolecon.2016.10.018.

  • IKEA sel blomsterjord laga av kompost frå matrestar…

    WP_20150519_19_38_40_Pro

    IKEA sel blomsterjord laga av kompost frå matrestar frå deira eigen restaurant. God (og lønsam?) idé!

  • Byggmakker med Miljøfyrtårnsertifisering

    Byggmakker har annonsert at dei skal Miljøfyrtårn-sertifisere alle sine butikkar i løpet av nokre år. Seks butikkar er sertifiserte, 11 er undervegs, og resten av dei vel 100 butikkane kjem etterkvart. Byggmakker følgjer dermed etter kjeder som Princess, Coop Extra, Meny og Vinmonopolet.

    Årsaka til dette valet er typisk: Kundar, spesielt det offentlege, stiller krav til miljøarbeidet hos leverandørane.

    Interessant er det at kvalitets- og miljøsjefen i Byggmakker uttalar til bygg.no at

    En hyggelig effekt av det arbeidet som allerede er startet er at de ansatte som blir med, opplever dette som meningsfylt og nyttig. Det har også sammenheng med at de opplever at dette påvirker bunnlinjen til butikken. Det å bli miljøfyrtårnsertifisert krever nemlig en gjennomgang av rutiner og fører ofte til at man får ryddet opp mer generelt.

    Dette tydar på at miljøfyrtårnsertifisering bidreg til at butikkane får betre kontroll på energibruk og varestraumar, og dermed har ein positiv effekt på botnlinja gjennom reduserte kostnader. Dette er eit av fleire tema for mitt doktorgradsprosjekt.

  • God og brukbar forsking: Sosial påverknad og miljøvennlege handlingar

    Ein typisk kritikk mot forsking innan marknadsføring er at studiane vert for teoretiske og lite relevante for bedrifter fordi resultata ikkje kan brukast direkte. Ein av mine favorittstudiar innan forbrukeradferd kan ikkje kritiserast for dette.

    Forskarane var interesserte i korleis folk vert påverka til å ta gode miljøval. Spesifikt var dei interesserte i om informasjon om andre sine gode val ville påverke til gode miljømessige val. Eksempelet dei valde var resirkulering av handklede (bokmål: håndklær) på hotell. Dei fleste hotell, også i Norge, har ein liten tekst på badet på hotellrommet som oppmodar deg til gjenbruk av handkledet. Denne teksten er ganske nøytral og handlar om at du kan spare miljøet for vatn og vaskepulver, om eg hugsar rett. Forskarane undersøkte om andre tekstar kunne fungere betre.

    I det første eksperimentet hengde dei opp to forskjellige skilt på annakvart rom på hotellet dei samarbeidde med:

    “HELP SAVE THE ENVIRONMENT. You can show your respect for nature and help save the environment by reusing your towels during your stay.”
    “JOIN YOUR FELLOW GUESTS IN HELPING TO SAVE THE ENVIRONMENT. Almost 75% of guests who are asked to participate in our new resource savings program do help by using their towels more than once. You can join your fellow guests in this program to help save the environment by reusing your towels during your stay.”

    Resultatet var at medan 35 % av gjestane i som fekk det første skiltet gjenbrukte handkledet, gjorde 44 % av gjestane som fekk det andre skiltet det same.

    I eit anna eksperiment fann dei ein anna tekst som var enda meir effektiv:

    JOIN YOUR FELLOW GUESTS IN HELPING TO SAVE THE ENVIRONMENT. In a study conducted in Fall 2003, 75% of the guests who stayed in this room (#xxx) participated in our new resource savings program by using their towels more than once. You can join your fellow guests in this program to help save the environment by reusing your towels during your stay .

    49 % av gjestane som fekk dette skiltet på badet brukte handkledet om igjen.

    Begge desse eksperimenta viser kor viktig andre sin oppførsel er når forbrukarar skal ta (miljøvennlege) val. Heller enn å informere om gram CO2 eller KM2 regnskog, kan det vere meir effektivt å informere om at andre har tatt eit miljøvennleg val.

    Det fine er at dette er svært praktisk forsking. Hotellkjeder kan raskt endre skiltinga si, og oppnå både lågare kostnader og mindre miljøbelastning.

    Referanse: Goldstein, N. J., Cialdini, R.B., & Griskevicius, V. (2008). A room with a viewpoint: Using social norms to motivate environmental conservation in hotels. Journal of Consumer Research, 35, 472-482.

  • “Grønne” produkter

    Frå pressemelding om Phillips sine produkt som blir markedsførte som “grøne”:

    Grønne produkter har en betydelig miljøforbedring innen ett eller flere av de grønne fokusområdene: Energieffektivitet, pakking, farlige substanser, vekt, resirkulering, avfall og levetid.
    ….
    Grønne produkter må score minst 10 % bedre enn referanseprodukter i ett av de grønne fokusområdene for å kategoriseres som et grønt produkt. Referanseprodukter kan være enten konkurrerende produkter eller tidligere produkter i den samme produktkategorien. På grunn av ulike produktporteføljer i de ulike sektorene, finnes det forskjellige kriterier for grønne produkter.

    For at Philips skal kalle eit produkt “grønt” må det altså vere minst 10 % betre enn eit anna produkt fra same kategori, på eitt av sju ulike område. For meg høyrest dette svært lite ut, og det kan vere i strid med norske reglar for bruk av miljøpåstandar i marknadsføring. Eksempelet viser kor vanskeleg det er å skille produkt som er klart betre for miljøet og dei som er ørlite betre. Til Philips sitt forsvar skal det seiast at kriteria går klart fram både i pressemeldinga og på heimesida deira. Likevel: Ein kunde som står i butikken og skal velje strykejern kan lett bli lurt.

  • Supplier conduct principles

    Leverandørar til Telenor må forplikte seg til å følgje nokre prinsipp kalla Supplier conduct principles.

    The Supplier shall take a precautionary approach towards environmental challenges, undertake initiatives to promote greater environmental responsibility, and encourage the development and diffusion of environmentally friendly technologies.
    The Supplier shall act in accordance with relevant local and internationally recognised environmental standards.
    The Supplier shall minimise its environmental impact and continuously improve its environmental performance.

    Det første punktet er prinsipp 7-9 i Global compact. Felles for alle tre punkta er at dei er vanskelege å måle og vurdere (korleis måler ein “environmental performance”, og kva betyr “minimise”?). Fører dette til at leverandørane skriv under prinsippa, vel vitande om at dei kan fortsette som før når det gjeld miljø, fordi det er vanskeleg for Telenor å vurdere utviklinga? På den andre sida er det svært krevjande å lage klare mål for alle dei tusenvis av underleverandørane, og klare mål på nokre område kan føre til at andre område blir nedprioriterte. Forskarar har lenge vore klare over at kontraktar aldri er fullstendige, og at dei fleste bedrifter ikkje prøvar å skrive kontraktar som dekkjer alle detaljar som vil eller kan skje. Graden av tillit i forholdet betyr mykje, er tilliten stor nok er eit handtrykk nok. Spørsmålet er kor fullstendige kontraktane skal vere når tilliten ikkje er fullt så stor. Når det gjeld miljø og sosiale forhold fins det lite forsking på dette.