Sist veke deltok eg i ein debatt om regulering av “fossilreklame” i regi Framtiden i våre henders studentlag i Oslo. Bakgrunnen er at ein del byar i Europa og andre stadar (fin oversikt her) har begrensa eller stoppa såkalla fossilreklame. Akkurat kva det betyr varierer, men typisk forbud mot reklame for bensin/drivstoff, bensinbilar, flyreiser, og cruise. Mange av reguleringane har blitt innført på lokalt nivå, og gjeld i praksis utandørsreklame eller reklame på offentleg transport.
Mine hovudpoeng i debatten, som eg halvvegs fekk framført:
- Reklame påverkar forbruk, men det er vanskeleg å vite akkurat kor mykje fordi det fins få “naturlige eksperiment” der reklame tilfeldigvis har blitt kutta. Studiar av forbod mot reklame for alkohol eller tobakk finn ingen (f.eks Capella mfl 2008) eller små effektar (f.eks Saffer & Chaloupka 2000). Når det norske forbudet mot alkohol kom, gjekk forbruket ned med 7% pluss minus feilmarginar (Rossow 2021), men det er vanskelig å vite om dette kun er på grunn av forbudet.
- Lokale forbud mot utandørsreklame er ein naturleg plass å starte, Oslo kommune via Ruter kan for eksempel ta dette inn i kontrakta si om utandørsreklame. Dette vil likevel ha svært begrensa effekt, slik reklame utgjer berre nokre få prosent av totalen.
- Grønnvasking, at bedrifter framstiller seg som betre enn realiteten, er eit stort problem. Det kan hende at forbod mot fossilreklame kan hjelpe litt, mange av selskapa som blir tatt for grønnvasking driv med “fossil-intensive” aktivitetar.
- Så er det sjølvsagt vanskeleg å sette grensene for kva som skal vere ulovleg. Men slik er det i mange typar markedsføringsregulering (kva er eit “sunt” produkt for eksempel)
- Det fins ein lang tradisjon for regulering av markedsføring og reklame i Norge, med stadige endringar i lovgiving. Snart kjem det nye reglar mot markedsføring av usunn mat og drikke mot barn, og mot markedsføring av upassande produkt og tenester mot barn i sosiale medier. Kanskje kan eit fossilreklameforbud bli neste?
Debatten ligg på Youtube. Det vart litt masse fokus på Equinor og mindre om sjølve temaet, men slik måtte det kanskje bli når sjølvaste Equinor stilte opp, honnør til Equinor og kommunikasjonsdirektør Jannik Lindbæk Jr for det.
Referansar:
Capella, M. L., Taylor, C. R., & Webster, C. (2008). The Effect of Cigarette Advertising Bans on Consumption: A Meta-analysis. Journal of Advertising, 37(2), 7–18. https://doi.org/10.2753/JOA0091-3367370201.
Saffer, H., & Chaloupka, F. (2000). The effect of tobacco advertising bans on tobacco consumption. Journal of Health Economics, 19(6), 1117–1137. https://doi.org/10.1016/S0167-6296(00)00054-0.
Rossow, I. (2021). The alcohol advertising ban in Norway: Effects on recorded alcohol sales. Drug and Alcohol Review, 40(7), 1392–1395. https://doi.org/10.1111/dar.13289
Skriv ein kommentar