Jakob Utgård

Category: Uncategorized

  • Er bedriften din klar til å selge mindre for å redde kloden?

    Bedrifter må selge færre produkter om vi skal redde kloden. Det trenger ikke bli så dramatisk som det høres ut.

    Kommentarartikkel om degrowth/motvekst for næringslivet, publisert i Dagens Perspektiv 14. mai 2021 og på Kunnskap Kristiania.

  • Bærekraft og samfunnsansvar i Orkla Foods Norge

    I emnet forretningsetikk ved Høyskolen Kristiania jobbar studentane med ei omfattande prosjektoppgåve om ei bedrift sitt arbeid med samfunnsansvar og bærekraft. Hausten 2019 var Orkla Foods Norge tema for oppgåva (sjå her for ei skildring av arbeidet med Nortura i 2018 – formatet i 2019 var ganske likt).

    I første del av prosjektet skulle studentane først gjennomføre ei interessentanalyse, og så vurdere selskapet sin påverknad på viktige interessentar. For Orkla Foods var det for dei fleste ganske greitt å vurdere kven som var dei viktigaste interessentane – kundar, forbrukarar, tilsette, eigarar, leverandørar, lokalsamfunn og så vidare. Å vurdere ei bedrift sin påverknad på samfunnet er komplisert, men typiske tema som gjekk igjen i besvarelsane var gode arbeidsplassar, positive bidrag til lokalsamfunna (også indirekte, gjennom støtte til norsk jordbruk), produkt med høg kvalitet, delvis usunne produkt, negative effekter på miljø, og også spørsmål rundt bidrag til dyrevelferd.

    I del 2 samanlikna studentane Orkla Foods sitt bærekraftsarbeid med ei anna relevant bedrift. Her er det vel ingen tvil om at Orkla og Orkla Foods kom svært godt ut av dei fleste samanlikningane. Studentane var til dels imponerte over Orkla sitt arbeid og kommunikasjon.

    I siste del skulle studentane sjølv skrive om eit hypotetisk etisk dilemma som Orkla Foods kan/kunne ha hamna i. Her vart det sjølvsagt stor breidde i dilemmaene, men tema som gjekk igjen var arbeidsforhold hos underleverandørar, dyrevelferd, og nedlegging av fabrikkar/outsourcing.

    Ein stor takk til Johanne Kjuus, bærekraftsansvarlig i Orkla Foods Norge, som kom på besøk og heldt ein flott presentasjon om korleis Orkla Foods jobbar med bærekraft og samfunnsansvar, og også svarte på spørsmål frå studentane. Og sjølvsagt til alle studentane som jobba engasjert og hardt gjennom semesteret!

  • Reklame reduserer livskvalitet

    Reklame har positive og negative effekter. På den eine sida gir reklamen informasjon om produkt og prisar, som vi forbrukarar kan bruke til å gjere gode og informerte val. På den andre sida bidrar reklame til å auke sal av produkt og tenester. Dette er negativt for miljøet, men kan også vere negativt for folk sin livskvalitet, dersom reklamen fører til at vi blir mindre nøgde med vår eksisterande situasjon.

    I ein ny artikkel som ser på dette spørsmålet finn forfattarane at reklame har ein negativ effekt på livskvalitet (målt som svar på spørsmålet “On the whole, are you very satisfied, fairly satisfied, not very satisfied or not at all satisfied with the life you lead?”). Gjennom å sjå på investeringar i reklame og livskvalitet i 27 europeiske land i perioden 1980-2011, finn dei at auka investeringar i reklame fører til mindre livskvalitet åra etter. Samandraget:

    Advertising is ubiquitous in modern life. Yet might it be harmful to the happiness of nations? This paper blends longitudinal data on advertising with large-scale surveys on citizens’ well-being. The analysis uses information on approximately 1 million randomly sampled European citizens across 27 nations over 3 decades. We show that increases in national advertising expenditure are followed by significant declines in levels of life satisfaction. This finding is robust to adjustments for a range of potential confounders — including the personal and economic characteristics of individuals, country fixed-effects, year dummies, and business-cycle influences. Further research remains desirable. Nevertheless, our empirical results are some of the first to be consistent with the hypothesis that, perhaps by fostering unending desires, high levels of advertising may depress societal well-being.

    Effekten er ikkje liten, ein auke i reklameinvesteringar på 3% tilsvarer om lag 1/4 av den negative effekten av å vere arbeidsledig. Dersom resultata stemmer er det dermed gode grunnar til å skattlegge eller regulere reklame på andre måtar.

    Michel, C., Sovinsky, M., Proto, E., & Oswald, A. J. (2019). Advertising as a Major Source of Human Dissatisfaction: Cross-National Evidence on One Million Europeans. In The Economics of Happiness (pp. 217-239), ed. Rojas, M. Springer, Cham.

  • Juks på Tripadvisor

    Det er velkjent at det fins ein del systematisk juks på Tripadvisor og liknande nettstader (tidlegare dekka på denne bloggen f.eks her). Bedrifter prøver på ulike måtar å få positive vurderingar av seg sjølv og negative vurderingar av konkurrentane. Tripadvisor og andre jobbar sjølvsagt for å hindre dette, men greier ikkje stoppe alt.

    Eit nytt eksempel på at systemet ikkje er perfekt fekk vi nyleg i London, der ein profesjonell juksemakar greidde å få sin ikkje-eksisterande restaurant til å bli nr 1 (Artikkelen “I Made My Shed the Top Rated Restaurant On Tripadvisor” er fascinerande lesing) ved å få vennar og kjente til å skrive positive vurderingar.

    Juks tek mange former. Etter eit besøk på ein ganske god Oslo-restaurant nyleg fekk eg automatisk epost med ønske om tilbakemelding, positiv eller negativ. Det var likevel klart at dei ikkje ønska alle typer tilbakemeldingar:

    “Er du spesielt fornøyd med din opplevelse hos oss og ønsker å dele dette med andre, rate oss gjerne på TripAdvisor her: “

    Dete er så vidt eg forstår i strid med Tripadvisor sine reglar, og reduserer treffsikkerheita til vurderingane vi finn på Tripadvisor.

     

  • Oppstartsselskapet Chooose lar deg abonnere på klimakvotar

    Oppstartsselskapet Chooose har ein interessant forretningside: Dei lar kundane abonnere på klimakvotar. For kroner 49 per månad kan du bli klimanøytral, for 99 kroner klimapositiv. Chooose vart nyleg omtalt i Dagens Næringsliv, i samband med at dei skal delta i Katapult sitt program for oppstartsselskap.

    Eg meinar at Chooose har ein god forretningsidé. 49 kroner per månad forsvinn fra kredittkortet utan at du merkar det, og i bytte får du betre samvittighet. Over 300 000 nordmenn har til samanlikning fadderbarn i fattige land til ein langt større kostnad, og dersom Chooose greier å få nokre titals tusen nordmenn til å abonnere på klimakvotar vil dei kunne etablere seg som ei levedyktig bedrift med positiv miljøpåverkning.

    Eit problem er at det billegaste abonnementet (“Chooose neutral”) neppe gjer deg klimanøytral. Årsaka er at dette abonnementet kompenserer for utsleppa til ein gjennomsnittsnordmann. Det er lett å tenke seg at mange av Chooose sine kundar har eit større utslepp enn gjennomsnittet. For å bøte på dette burde Chooose inkludere ein utsleppskalkulator og tilpasse abonnementet til kvar kunde sine utslepp. Dette vil “komplisere konseptet” litt, men eg trur det er nødvendig.

    I tillegg er utslepp utanlands (f.eks i produksjon av varer) neppe med i reknskapen, men her må eg ta forbehold fordi Chooose skriv svært lite om utrekningane på sine heimesider.

    Ein annan utfordring er også at oppførselen til folk kan endre seg etter at dei har blitt kundar – fordi dei kompenserar for utsleppa kan dei f.eks reise meir. Dette kan redusere nettoeffekten av å kjøpe klimakvotar.

    Eg likar likevel ideen så godt at eg har blitt kunde hos Chooose, og det skal bli spanande å følgje utviklinga deira framover.

  • Sosiale effektar av auka pantesatsar

    Miljødirektoratet har foreslått å auke satsane for pant frå 1 krone til 2,50 (små flasker) og 2,50 til 3 kroner (store flasker). Grunngjevinga for forslaget er i hovudsak at satsane har stått stille sidan tidleg 90-tal, og at inflasjon dermed har gjort den reelle pantesatsen langt lågare no.

    Det er for meg litt uklart kor nødvendig denne auken er – delen flasker som blir panta er svært høg (varierande, men 95% for mange typer pant), og eg trur dei fleste har fått det som rutine å pante. Samtidig er det sjølvsagt ikkje gitt at dette held fram dersom pantesatsen reelt blir for lav over tid.

    I høyringsforslaget skriv ikkje Miljødirektoratet om andre typar effektar av auka satsar for pant, sikkert fordi dette ikkje er deira ansvar. Eg ser i alle fall tre sosiale effektar av auka pantesatsar:

    1. Folk som har inntekt frå å pante flasker vil få auka inntekter, gitt at ikkje forbrukar av drikkeflaskene startar å pante flasker sjølv i langt større grad. Dette vil ha positiv effekt for nokre grupper, kanskje dei som treng det mest, slik som narkomane og tiggarar (og eg trur ikkje dette vil føre til særleg større etablering av flaskepantarar, sjølv om nokon sikkert vil vere redd for det.).
    2. Organisasjonar som tener på å pante flasker vil få større inntekter. Røde Kors vil få større inntekter gjennom Pantelotteriet (også dagligvarebutikkane som får ein del av inntektene frå dette lotteriet). Det ideelle selskapet Medarbeiderne som mellom anna samlar inn flasker hos min arbeidsgjevar Høyskolen Kristiania vil også få auka inntekter. Kor stor inntektsauken avheng igjen av i kor stor grad forbrukar endrar oppførsel – med større summar frå pant er det kanskje fleire som vil velje å pante sjølv eller få pengane utbetalt heller enn å velje pantelotteriet.
    3. Produkt på flaske får auka innkjøpspris – dette vil kunne ha nokre små effektar på f.eks. fordeling mellom juice og brus.

    Auka pantesatsar vil altså ha effektar ut over påverkinga på miljøet. Alt i alt er desse effektane ganske positive – så personleg syns eg dette er ein god idé.

  • Er samfunnsansvar lønnsomt?

    I går hadde eg ein presentasjon om dette spørsmålet på miljøseminaret til INMA. Mitt svar på spørsmålet er ja (effekten er dog moderat), basert på resultatet frå kjente metastudiar og på gode kvasi-eksperiment gjennomført dei siste åra. Heile presentasjonen ligg her:

  • Bachelor i økonomi og ledelse ved Høyskolen Kristiania

    Det siste året har eg vore involvert i utviklinga av eit nytt studie ved Høyskolen Kristiania, nemleg Bachelor i økonomi og ledelse. Dette er eit studie med lange tradisjonar og som har eksistert på mange andre høgskular i mange år (Bachelor i økonomi og administrasjon/”øk-adm”) Studiet er basert på NRØA (Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning) sine retningslinjer for Bachelor i økonomi og administrasjon/bachelor i økonomi og ledelse. Dette betyr at studiet kan gi opptak på Master i økonomi og administrasjon (Siviløkonom) på f.eks BI eller NHH – gitt gode nok karakterar. Studiet gir sjølvsagt også opptak på våre eigne mastergrader i markedsføringsledelse eller ledelse. Bachelor i økonomi og ledelse er elles eit av dei mest generelle (og eg vil seie beste) studiane for dei som ønskjer seg ei karriere i næringslivet eller offentleg sektor, utan at ein treng å spesialisere seg eller velje retning før etter studiet er ferdig.

    Innhaldsmessig har studiet hovudvekt på økonomi-, ledelse og analysefag. I løpet av tre år blir det fleire emner innan bedriftsøkonomi, to emner innan samfunnsøkonomi, to emner innan vitenskapeleg metode, matematikk og statistikk, og ein del ledelsesemner (organisasjon og ledelse, personalledelse, prosjektledelse, forretningsetikk og foretaksstrategi). I tillegg kjem eit heilt semester med valgemner eller utveksling (5. semester), samt bacheloroppgave og nokre andre emner.

    Sjølv om det fins liknande studium på andre utdanningsinstitusjonar er det gode grunnar til å studere økonomi og ledelse hos oss. I “kjerneemna” i studiet – økonomifag, matematikk/statistikk og fleire av ledelsesfaga – vil vi ha små klasser (maks ca 60 studentar), noko som skaper godt klassemiljø og gir stor nærheit til forelesarar. Vi har hatt begrensa tilbod om studiar innan økonomi tidlegare men vi har lange tradisjonar innan ledelse, markedsføring og relaterte fagfelt. Vi har gode økonomiforelesarar, og vi kjem også til å rekruttere ein ny forelesar/forskar som spesielt skal jobbe med dette studiet. Og som alltid, vi har sentral plassering midt i Oslo!

  • Økonomi og sosiologi

    “economics is all about how people make choices; sociology is all about how they don’t have any choices to make” (Dusenberry, 1960 s. 233, i Granovetter, 1985).

  • Lokkeprisar som marknadsføring

    Det er igjen mykje snakk om lokkeprisar i bustadmarknaden i Oslo, og både Forbrukerombudet og politikarar er på saka. Det er det god grunn til, men kanskje av andre grunnar enn det mange trur.

    Ei bekymring er at lokkeprisar skal føre til høgre prisar. Teorien bak denne bekymringa er at bustadseljarar reduserer utropsprisen i auksjonen (prisantydning) for å tiltrekke seg fleire på visning, noko som igjen fører til fleire og høgre bod i auksjonen, og til slutt høgre salspris.

    Å redusere prisen for å få selt til høgre pris er ein merkeleg, om enn ikkje utenkeleg , marknadsføringsmetode, men her er det fleire ting som må stemme. For det første må aktuelle kjøparar ha tru på at lokkeprisen er reell (viss alle veit at lokkeprisen er ein lokkepris, vil jo ikkje dette ha nokon effekt). I ein bustadmarknad med stigande prisar er dette ikkje openbart, og rasjonelle kjøparar som ser at prisantydninga er lågare enn takst vil nok tenkje sitt. For det andre må dei ekstra kjøparane som kjem på visning vere villige til å by meir enn dei som hadde kome på visning sjølv om utropsprisen var sett høgre. Dette kan sjølvsagt hende, men i snitt vil dei som har blitt lokka nok ha mindre og ikkje større budsjett.

    Eksisterande forsking gir heller ikkje støtte for at lokkeprisar gir høgre salsprisar. Tvert om, både internasjonal forsking og ei norsk masteroppgåve med data frå Oslo har funne at lågare utropspris gir lågare salspris (sjå tidlegare bloggpost).

    Min teori er altså at eigedomsmeklarar tenar på å sette lokkeprisar, fordi dei får mykje folk på visning og gjennomført salet raskt. Gode data er nødvendige for å teste denne teorien (ta kontakt om du har tilgang til slike data…).

    Det er ingen tvil om at det er uetisk å sette prisantydning lågare enn prisen seljar er villig til å akseptere. Men om dette fører til høgre salsprisar er altså heller tvilsamt.