Jakob Utgård

Category: Anna

  • Fossilreklameforbud i Norge?

    Sist veke deltok eg i ein debatt om regulering av “fossilreklame” i regi Framtiden i våre henders studentlag i Oslo. Bakgrunnen er at ein del byar i Europa og andre stadar (fin oversikt her) har begrensa eller stoppa såkalla fossilreklame. Akkurat kva det betyr varierer, men typisk forbud mot reklame for bensin/drivstoff, bensinbilar, flyreiser, og cruise. Mange av reguleringane har blitt innført på lokalt nivå, og gjeld i praksis utandørsreklame eller reklame på offentleg transport.

    Mine hovudpoeng i debatten, som eg halvvegs fekk framført:

    • Reklame påverkar forbruk, men det er vanskeleg å vite akkurat kor mykje fordi det fins få “naturlige eksperiment” der reklame tilfeldigvis har blitt kutta. Studiar av forbod mot reklame for alkohol eller tobakk finn ingen (f.eks Capella mfl 2008) eller små effektar (f.eks Saffer & Chaloupka 2000). Når det norske forbudet mot alkohol kom, gjekk forbruket ned med 7% pluss minus feilmarginar (Rossow 2021), men det er vanskelig å vite om dette kun er på grunn av forbudet.
    • Lokale forbud mot utandørsreklame er ein naturleg plass å starte, Oslo kommune via Ruter kan for eksempel ta dette inn i kontrakta si om utandørsreklame. Dette vil likevel ha svært begrensa effekt, slik reklame utgjer berre nokre få prosent av totalen.
    • Grønnvasking, at bedrifter framstiller seg som betre enn realiteten, er eit stort problem. Det kan hende at forbod mot fossilreklame kan hjelpe litt, mange av selskapa som blir tatt for grønnvasking driv med “fossil-intensive” aktivitetar.
    • Så er det sjølvsagt vanskeleg å sette grensene for kva som skal vere ulovleg. Men slik er det i mange typar markedsføringsregulering (kva er eit “sunt” produkt for eksempel)
    • Det fins ein lang tradisjon for regulering av markedsføring og reklame i Norge, med stadige endringar i lovgiving. Snart kjem det nye reglar mot markedsføring av usunn mat og drikke mot barn, og mot markedsføring av upassande produkt og tenester mot barn i sosiale medier. Kanskje kan eit fossilreklameforbud bli neste?

    Debatten ligg på Youtube. Det vart litt masse fokus på Equinor og mindre om sjølve temaet, men slik måtte det kanskje bli når sjølvaste Equinor stilte opp, honnør til Equinor og kommunikasjonsdirektør Jannik Lindbæk Jr for det.

    Referansar:

    Capella, M. L., Taylor, C. R., & Webster, C. (2008). The Effect of Cigarette Advertising Bans on Consumption: A Meta-analysis. Journal of Advertising, 37(2), 7–18. https://doi.org/10.2753/JOA0091-3367370201.

    Saffer, H., & Chaloupka, F. (2000). The effect of tobacco advertising bans on tobacco consumption. Journal of Health Economics, 19(6), 1117–1137. https://doi.org/10.1016/S0167-6296(00)00054-0.

    Rossow, I. (2021). The alcohol advertising ban in Norway: Effects on recorded alcohol sales. Drug and Alcohol Review, 40(7), 1392–1395. https://doi.org/10.1111/dar.13289

  • Spis mer brød!

    Spis mer brød!

    Når Statens Ernæringsråd seier det er det vel berre å setje i gang (gamal reklame i bakerivindu i Ålesund)

  • Marknadsføringskriminalitet som mindre alvorleg kriminalitet

    I fjor haust kom regjeringa med forslag til endringar i handhevinga av marknadsføringslova (høyringsnotat her). Monica Syrdal i advokatfirmaet Hjort har oppsummert forslaget. Den største foreslåtte endringa er at Forbrukerombudet skal få vedtakskompetanse. Dette betyr at Forbrukerombudet vil kunne vedta at ein marknadsføringsspraksis er ulovleg. Til no har Forbrukerombudet i hovudsak ikkje kunne ha gjort det, og måtta basert seg på dialog og frivillige avtalar med næringsdrivande, den såkalla forhandlingsmodellen.

    Forhandlingsmodellen går i korte trekk ut på at Forbrukerombudet gjennom dialog og forhandlinger skal forsøke å få de næringsdrivende til å innrette seg frivillig etter loven (høyringsnotatat, s. 13).

    Til no har altså  Forbrukerombudet måtta overtalt næringsdrivende til å slutte å bryte lova. Det har også vore svært lite bruk av straff, og straffende har vore lave. Slik praksis hadde vore utenkelig på mange andre område. Konkurransetilsynet skriv ikkje brev til bedrifter for å få dei til å slutte med kartellverksemd, og Økokrim forhandlar ikkje med bedrifter om å slutte med korrupsjon.

    Kvifor vert marknadsføringskriminalitet generelt  sett på som mindre alvorleg kriminalitet? Her er nokre observasjonar:

    • Offera er ofte ukjende, og dei negative konsekvensane kan vere uklare (“victimless crimes”).  Kven taper på at ein TV blir annonsert til ein falsk førpris, og kor stort er tapet?
    • Dei som taper mest er ofte konkurrentar, som blir offer for den urettferdige konkurransen. Konkurrentar er ikkje sett på som veldig viktige offer, fordi dei er næringsdrivande sjølv (og implisitt fortener mindre beskyttelse).
    • Den store kostnaden ved marknadsføringskriminalitet er at marknader fungerer dårlegare, noko som har enorme kostnader, men desse er generelt skjulte og vanskeleg å talfeste
    • Det er ofte komplisert å avgjere om lova har blitt brota, fordi næringsdrivande er svært kreative og finn stadig nye måtar å jukse på. Dette gjer at lova må bli skriven på ein generell måte, noko som igjen gir større rom for tolkning.

    Forslaget til lovendring, dersom det blir vedtatt, vil føre til at marknadsføringskriminalitet vil bli behandla meir på lik linje med andre typar økonomisk kriminalitet. Dette er ei positiv utvikling.

    Som ein del av endringa vil Forbrukerombudet bytte namn til Forbrukertilsynet eller Markedsføringstilsynet (det siste er eit betre namn – det er marknadsføringa dei skal drive tilsyn med, ikkje forbrukarane). Dette understreker også endringa i synet på marknadsføringskriminalitet, eit ombud skal ikkje lenger jobbe for korrekt marknadsføring, eit tilsyn skal kontrollere at lova blir respektert.

  • Tips til unge entreprenørar

    Storbritannia sin tredje rikaste person, Duke of Westminster, døydde nyleg. Av Financial Times sin nekrolog går det fram at rikdomen stort sett kom frå eigedom som har vore i familia sidan 1600-talet. Dette var hertugen klar over. Frå FT:

    An FT reporter, working through a standard set of questions, once asked him what advice he’d give to young entrepreneurs keen to emulate his success.

“Make sure they have an ancestor who was a very close friend of William the Conqueror,” he replied.

    Hertugen var altså både ærleg og innsiktsfull.