Jakob Utgård

Blog

  • Tesla og kundenes vurdering av bærekraft

    Norsk bærekraftsbarometer, en del av Norsk kundebarometer ved Handelshøyskolen BI, samler årlig inn kunders vurderinger1 av hvor bærekraftige ulike bedrifter og merkevarer er. Tesla, som lenge ble sett på som svært bærekraftig av kundene, har falt kraftig i oppfatning.

    Gjennomsnittlig vurdering har falt fra 7.9 i 2020 til 6.9 i 2024. På rangeringen av alle bedriftene i bærekraftsbarometeret falt Tesla fra plass 3 i 2020 til 11 i 2022 og helt ned til plass 78 i 2024. I 2020 ble Tesla vurdert som mest bærekraftig av alle bilmerker, i 2024 som det minst bærekraftige av de inkluderte bilmerkene.

    En mulig forklaring på fallet er den negative oppmerksomheten Tesla har fått i media, med flere negative saker rundt manglende aksept for fagforeninger, elendige arbeidsforhold i leverandørkjeden, og ikke minst rundt Elon Musk.

    Det kan også hende at kundenei økende grad har fått med seg at elbiler ikke er “miljøvennlige”, selv om de er bedre enn alternativet. Andre merker som Volvo og Toyota ligger ganske stabilt på bærekraftsbarometeret, men Tesla blir nok i sterkere grad assosiert med elbiler. Tesla ligger uansett høyere på den miljømessige dimensjonen enn på den sosiale dimensjonen av bærekraft.

    De svakere bærekraftsvurderingene har neppe fått konsekvenser for salget av Tesla. Markedsandelen til Tesla i nybilsalget har vært økende: 11,6% i 2021, 12,2% i 2022, 20% i 2023, og 18,5% ut november i år.

    Lojaliteten til Tesla har som figuren viser gått litt ned de siste par årene (men endringen er nok ikke statistisk signifikant, med ca 100 respondenter per år er feilmarginene ca 0.4). Dette skyldes nok tøffere konkurranse med flere gode alternativer, men kanskje er det nå flere som kjøper og eier Tesla på tross av at merket gjør det svakt innen bærekraft, og ikke på grunn av at merket gjør det bra, slik situasjonen en gang var.

    1. Bærekraft blir her vurdert som gjennomsnittet av svarene på følgende spørsmål
      I hvilken grad synes du at {XX} bidrar og tar sin del av ansvaret for samfunnet vi lever i?
      I hvilken grad oppfatter du at {XX} driver sin virksomhet etter prinsipper om åpenhet og ansvarlighet?
      I hvilken grad er du enig i at {XX} leverer produkter og tjenester som på best mulig måte ivaretar miljøet?
      I hvilken grad er du enig i at {XX} tar hensyn til miljøet i sin daglige drift? ↩︎

  • Ambition and academic fraud

    “Through the years, I have greatly feared and sought to keep at bay the four beasts that inevitably devour their keeper—Ego, Envy, Avarice, and Ambition.”

    Dee Hock, founder of VISA, when he was inducted into the Business Hall of Fame

    From an excellent article about the role of ambition in the Francesca Gino fraud case, written by Bradford Tuckwell, who co-authored a paper with Gino but later left academia.

  • Fossilreklameforbud i Norge?

    Sist veke deltok eg i ein debatt om regulering av “fossilreklame” i regi Framtiden i våre henders studentlag i Oslo. Bakgrunnen er at ein del byar i Europa og andre stadar (fin oversikt her) har begrensa eller stoppa såkalla fossilreklame. Akkurat kva det betyr varierer, men typisk forbud mot reklame for bensin/drivstoff, bensinbilar, flyreiser, og cruise. Mange av reguleringane har blitt innført på lokalt nivå, og gjeld i praksis utandørsreklame eller reklame på offentleg transport.

    Mine hovudpoeng i debatten, som eg halvvegs fekk framført:

    • Reklame påverkar forbruk, men det er vanskeleg å vite akkurat kor mykje fordi det fins få “naturlige eksperiment” der reklame tilfeldigvis har blitt kutta. Studiar av forbod mot reklame for alkohol eller tobakk finn ingen (f.eks Capella mfl 2008) eller små effektar (f.eks Saffer & Chaloupka 2000). Når det norske forbudet mot alkohol kom, gjekk forbruket ned med 7% pluss minus feilmarginar (Rossow 2021), men det er vanskelig å vite om dette kun er på grunn av forbudet.
    • Lokale forbud mot utandørsreklame er ein naturleg plass å starte, Oslo kommune via Ruter kan for eksempel ta dette inn i kontrakta si om utandørsreklame. Dette vil likevel ha svært begrensa effekt, slik reklame utgjer berre nokre få prosent av totalen.
    • Grønnvasking, at bedrifter framstiller seg som betre enn realiteten, er eit stort problem. Det kan hende at forbod mot fossilreklame kan hjelpe litt, mange av selskapa som blir tatt for grønnvasking driv med “fossil-intensive” aktivitetar.
    • Så er det sjølvsagt vanskeleg å sette grensene for kva som skal vere ulovleg. Men slik er det i mange typar markedsføringsregulering (kva er eit “sunt” produkt for eksempel)
    • Det fins ein lang tradisjon for regulering av markedsføring og reklame i Norge, med stadige endringar i lovgiving. Snart kjem det nye reglar mot markedsføring av usunn mat og drikke mot barn, og mot markedsføring av upassande produkt og tenester mot barn i sosiale medier. Kanskje kan eit fossilreklameforbud bli neste?

    Debatten ligg på Youtube. Det vart litt masse fokus på Equinor og mindre om sjølve temaet, men slik måtte det kanskje bli når sjølvaste Equinor stilte opp, honnør til Equinor og kommunikasjonsdirektør Jannik Lindbæk Jr for det.

    Referansar:

    Capella, M. L., Taylor, C. R., & Webster, C. (2008). The Effect of Cigarette Advertising Bans on Consumption: A Meta-analysis. Journal of Advertising, 37(2), 7–18. https://doi.org/10.2753/JOA0091-3367370201.

    Saffer, H., & Chaloupka, F. (2000). The effect of tobacco advertising bans on tobacco consumption. Journal of Health Economics, 19(6), 1117–1137. https://doi.org/10.1016/S0167-6296(00)00054-0.

    Rossow, I. (2021). The alcohol advertising ban in Norway: Effects on recorded alcohol sales. Drug and Alcohol Review, 40(7), 1392–1395. https://doi.org/10.1111/dar.13289

  • Juks i forskning om juks

    I 2021 vart det avdekka juks med data i ein forskningsartikkel om juks (“Signing at the beginning makes ethics salient and decreases dishonest self-reports in comparison to signing at the end“). Eit datasett i artikkelen hadde blitt redigert slik at dataene skulle stemme med teorien. Dan Ariely, internasjonalt kjent professor i atferdsøkonomi, tok på seg alt ansvar, medforfattarane Shu, Mazar, Gino & Bazerman hadde ikkje vore involvert i å samle eller analysere dataene. Artikkelen vart trekt tilbake, og saka fekk ingen kjente konsekvensar for Ariely fordi det ikkje var bevist at det var han som hadde juksa.

    Jukset vart avdekka på bloggen Data Colada driven av professorane Simonsohn, Nelson og Simmons. Data Colada-gjengen er kjente for å vere data-detektivar, og har avdekka ei rekke tilfeller av svak forskningspraksis og resultat som ikkje stemmer.

    Denne veka publiserte Data Colada ei ny sak (Data Falsificada (Part 1): Clusterfake) om eit anna datasett som har blitt redigert. Det spesielle? Datasettet er fra same artikkelen der det hadde blitt avdekka juks i 2021! Denne gangen var det medforfattar Francesca Gino, også svært kjent professor, som var ansvarlig for innsamling og analyse av datasettet, som igjen hadde blitt redigert for å passe til teorien.

    Vi er altså i den fantastiske situasjonen at to datasett i same artikkel har blitt redigert for å passe teorien (=juksa med), og to medforfattarar har mest sannsynlig uavhengig av kvarandre vore ansvarlege. Og det i en artikkel som handlar om korleis ein kan redusere juks!

    Store delar av samfunnsvitskapane står i ei repliseringskrise, det viser seg enkelt sagt at svært mykje av publisert forskning ikkje stemmer. Årsakene er samansette, men ein av grunnane er at forskarar blir belønna for å finne signifikante funn, noko som gjer at det blir attraktivt å tilpasse/torturere/jukse med dataene på ulike måtar. Belønninga kan vere stor, som eit resultat av forskninga si har Francesca Gino fast jobb ved Harvard Business School, årslønn på ca 5 millionar og tek 100.000 og oppover for å halde foredrag på næringslivskonferansar.

    Data Colada har lova at det kjem fleire bloggpostar om Gino sin forskning. I minst tre andre artiklar har dei funne gode bevis for juks (oppdatering: Bloggpost 2 er no publisert).

    Francesca Gino står for øvrig (framleis) på talarlista på Oslo Business Forum no i 2023. Kanskje ho skal prate om den siste boka si, “Rebel Talent: Why it Pays to Break the Rules in Work and Life”? Mykje tyder på at ho kan prate frå eiga erfaring.

  • Business-utdanna leiarar gir mindre lønn til dei tilsette

    Kva er effektane av å tilsette bedriftsleiarar med businessutdanning? Ein ny forskningsartikkel frå stjerneøkonomen Daron Acemoglu og medforfattarar He og Le Maire prøver å svare på dette spørsmålet. Ved å bruke store data frå USA og Danmark og kreative men rigorøse forskningsmetodar finn dei at bedrifter som byttar ut ein leiar med anna bakgrunn med ein ny leiar med business-utdanning endrar seg på eit punkt: dei reduserer lønnene til dei ansatte (med 6% i USA og 3% i Danmark, over ein 5-årsperiode). Som eit resultat blir bedriftene meir lønsame for eigarane. Og dette skuldast mest sannsynlig læring i utdanninga, ikkje at studentane som studerer business i utgangspunktet er forskjellige.

    For oss som driv med utdanning innan økonomi og administrasjon og som er opptatte av påvirkninga på samfunnet er dette ambivalente resultat. Vår utdanning gir meir lønsame bedrifter, men dette går altså ut over dei tilsette. Slik sett bidreg vi til auka ulikheit i samfunnet. Og utdanninga har ingen effekt på vekst eller produktivitet ellers.

    Ein presentasjon av paperet ligg på Youtube: 21 Feb 2022, Daron Acemoglu (MIT)

    (Dei vanlige forbeholda gjeld: Det er alltid usikkerhet i denne typen “kvasi-eksperimentelle” metodar, og det er ikkje klart i kva grad funna vil gjelde andre land inkludert Norge).

    Samandrag:

    This paper provides evidence from the US and Denmark that managers with a business degree (“business managers”) reduce their employees’ wages. Within five years of the appointment of a business manager, wages decline by 6% and the labor share by 5 percentage points in the US, and by 3% and 3 percentage points in Denmark. Firms appointing business managers are not on differential trends and do not enjoy higher output, investment, or employment growth thereafter. Using manager retirements and deaths and an IV strategy based on the diffusion of the practice of appointing business managers within industry, region and size quartile cells, we provide additional evidence that these are causal effects. We establish that the proximate cause of these (relative) wage effects are changes in rent-sharing practices following the appointment of business managers. Exploiting exogenous export demand shocks, we show that non-business managers share profits with their workers, whereas business managers do not. But consistent with our first set of results, these business managers show no greater ability to increase sales or profits in response to exporting opportunities. Finally, we use the influence of role models on collegemajor choice to instrument for the decision to enroll in a business degree in Denmark and show that our estimates correspond to causal effects of practices and values acquired in business education – rather than the differential selection into business education of individuals unlikely to share rents with workers.

    Referanse:

    Acemoglu, Daron, Alex He, og Daniel le Maire. 2022. «Eclipse of Rent-Sharing: The Effects of Managers’ Business Education on Wages and the Labor Share in the US and Denmark». Working Paper 29874. Working Paper Series. National Bureau of Economic Research. https://doi.org/10.3386/w29874.

  • Er bedriften din klar til å selge mindre for å redde kloden?

    Bedrifter må selge færre produkter om vi skal redde kloden. Det trenger ikke bli så dramatisk som det høres ut.

    Kommentarartikkel om degrowth/motvekst for næringslivet, publisert i Dagens Perspektiv 14. mai 2021 og på Kunnskap Kristiania.

  • Kva bedrifter blir oppfatta som mest bærekraftige? Samsvar mellom Norsk bærekraftbarometer og Sustainable Brand Index

    Kva bedrifter blir oppfatta som mest bærekraftige? Samsvar mellom Norsk bærekraftbarometer og Sustainable Brand Index

    Resultata frå første runde av Norsk bærekraftbarometer vart nylig offentliggjorte. Norsk bærekraftbarometer er ei måling av kundar sine oppfatningar av bedriftene sine bærekraftsarbeid, og er tett knytta til Norsk kundebarometer, som har eksistert i ei årrekke. Dei same forskarane ved Handelshøyskolen BI (i samarbeid med Barcode Intelligence og Norstat) står bak begge barometera.

    Under presentasjonen av funna sist veke kom det opp eit interessant spørsmål om samsvaret mellom resultata i Norsk bærekraftbarometer og Sustainable Brand Index, ein anna relatert bærekraftsmåling, utarbeidd i fleire år av konsulentfirmaet SB Insight. Gitt at eg hadde dataene enkelt tilgjengelig bestemte eg meg for å sjekke. Spredningsplottet nedanfor viser rangeringa på Norsk bærekraftbarometer (den vannrette aksen) og på Sustainable Brand Index (den loddrette aksen) for dei 92 bedriftene som er med i begge målingane. Nederst i venstre hjørne = rangert i toppen i begge målingane, øverst i høgre hjørne = rangert i botnen i begge målingane.

    Sjølv om det er klart at målingane varierer i betydelig grad er samvariasjonen positiv og forholdsvis sterk (korrelasjon på 0.38). Gitt forskjellane i utval (Norsk bærekraftbarometer spør kundar, Sustainable Brand Index forbrukarar, Sustainable Brand Index omhandlar merkevarer), dimensjonar av bærekraft (Norsk bærekraftbarometer har med eit spørsmål om økonomisk bærekraft, Sustainable Brand Index dekkjer kun miljø og sosiale forhold), og spørsmålsstilling (som eg ikkje greier å finne for Sustainable Brand Index), er dette eigentleg betre samsvar enn det eg forventa, og like bra som samsvaret mellom internasjonale ekspertrangeringar av bedrifter sitt bærekraftsarbeid (Chatterjii mfl. 2014).

    Det er interessant å sjå kva bedrifter som ligg i toppen og botnen i begge kåringane. Vinmonopolet, Flytoget og Gjensidige kjem svært godt ut i begge. Kioskkjedene Mix, 7-eleven og Deli De Luca kjem dårlig ut i begge. Det er også store forskjellar – fleire bankar (Handelsbanken, S-Banken, Danske bank og Nordea) og bilmerker (Toyota, Audi, BMW…) kjem klart betre ut i Norsk bærekraftbarometer. IKEA, Posten og Rema 1000, som blir rangert svært høgt i Sustainable Brand Index, kjem ikkje så høgt i Norsk bærekraftbarometer.

    For selskapa kan det nok vere lurt å sjå på begge målingane, og ta resultata med ei klype salt, mykje blir nok f.eks bestemt av bransjen som bedrifta er i, og ikkje bedrifta sin eigen innsats. Samstundes er det ein del som tyder på at https://doi.org/10.23865/magma.v20.1069, så det kan vere gunstig å bli assosiert med bærekraft.

    Chatterji, A. K., Durand, R., Levine, D. I., & Touboul, S. (2016). Do ratings of firms converge? Implications for managers, investors and strategy researchers. Strategic Management Journal, 37(8), 1597–1614. https://doi.org/10.1002/smj.2407

  • Bærekraft og samfunnsansvar i Orkla Foods Norge

    I emnet forretningsetikk ved Høyskolen Kristiania jobbar studentane med ei omfattande prosjektoppgåve om ei bedrift sitt arbeid med samfunnsansvar og bærekraft. Hausten 2019 var Orkla Foods Norge tema for oppgåva (sjå her for ei skildring av arbeidet med Nortura i 2018 – formatet i 2019 var ganske likt).

    I første del av prosjektet skulle studentane først gjennomføre ei interessentanalyse, og så vurdere selskapet sin påverknad på viktige interessentar. For Orkla Foods var det for dei fleste ganske greitt å vurdere kven som var dei viktigaste interessentane – kundar, forbrukarar, tilsette, eigarar, leverandørar, lokalsamfunn og så vidare. Å vurdere ei bedrift sin påverknad på samfunnet er komplisert, men typiske tema som gjekk igjen i besvarelsane var gode arbeidsplassar, positive bidrag til lokalsamfunna (også indirekte, gjennom støtte til norsk jordbruk), produkt med høg kvalitet, delvis usunne produkt, negative effekter på miljø, og også spørsmål rundt bidrag til dyrevelferd.

    I del 2 samanlikna studentane Orkla Foods sitt bærekraftsarbeid med ei anna relevant bedrift. Her er det vel ingen tvil om at Orkla og Orkla Foods kom svært godt ut av dei fleste samanlikningane. Studentane var til dels imponerte over Orkla sitt arbeid og kommunikasjon.

    I siste del skulle studentane sjølv skrive om eit hypotetisk etisk dilemma som Orkla Foods kan/kunne ha hamna i. Her vart det sjølvsagt stor breidde i dilemmaene, men tema som gjekk igjen var arbeidsforhold hos underleverandørar, dyrevelferd, og nedlegging av fabrikkar/outsourcing.

    Ein stor takk til Johanne Kjuus, bærekraftsansvarlig i Orkla Foods Norge, som kom på besøk og heldt ein flott presentasjon om korleis Orkla Foods jobbar med bærekraft og samfunnsansvar, og også svarte på spørsmål frå studentane. Og sjølvsagt til alle studentane som jobba engasjert og hardt gjennom semesteret!

  • Reklame reduserer livskvalitet

    Reklame har positive og negative effekter. På den eine sida gir reklamen informasjon om produkt og prisar, som vi forbrukarar kan bruke til å gjere gode og informerte val. På den andre sida bidrar reklame til å auke sal av produkt og tenester. Dette er negativt for miljøet, men kan også vere negativt for folk sin livskvalitet, dersom reklamen fører til at vi blir mindre nøgde med vår eksisterande situasjon.

    I ein ny artikkel som ser på dette spørsmålet finn forfattarane at reklame har ein negativ effekt på livskvalitet (målt som svar på spørsmålet “On the whole, are you very satisfied, fairly satisfied, not very satisfied or not at all satisfied with the life you lead?”). Gjennom å sjå på investeringar i reklame og livskvalitet i 27 europeiske land i perioden 1980-2011, finn dei at auka investeringar i reklame fører til mindre livskvalitet åra etter. Samandraget:

    Advertising is ubiquitous in modern life. Yet might it be harmful to the happiness of nations? This paper blends longitudinal data on advertising with large-scale surveys on citizens’ well-being. The analysis uses information on approximately 1 million randomly sampled European citizens across 27 nations over 3 decades. We show that increases in national advertising expenditure are followed by significant declines in levels of life satisfaction. This finding is robust to adjustments for a range of potential confounders — including the personal and economic characteristics of individuals, country fixed-effects, year dummies, and business-cycle influences. Further research remains desirable. Nevertheless, our empirical results are some of the first to be consistent with the hypothesis that, perhaps by fostering unending desires, high levels of advertising may depress societal well-being.

    Effekten er ikkje liten, ein auke i reklameinvesteringar på 3% tilsvarer om lag 1/4 av den negative effekten av å vere arbeidsledig. Dersom resultata stemmer er det dermed gode grunnar til å skattlegge eller regulere reklame på andre måtar.

    Michel, C., Sovinsky, M., Proto, E., & Oswald, A. J. (2019). Advertising as a Major Source of Human Dissatisfaction: Cross-National Evidence on One Million Europeans. In The Economics of Happiness (pp. 217-239), ed. Rojas, M. Springer, Cham.

  • Bør daglegvarekjedene slutte å selje tobakk?

    Bør daglegvarekjedene slutte å selje tobakk?

    I ein gjennomsnittleg norsk dagligvarebutikk, kva produkt gir minst glede eller nytte og gjer mest skade? Eg eg tippar at røyk (tobakk) vil kome svært høgt på lista. Tobakk gir ei viss glede (avkobling? gruppetilhørighet?, status kanskje? som ikkje-røykar er min kunnskap litt begrensa), men ein del av gleden er eit resultat av avhengighet. Samstundes er skadeeffektene svært store. 3200 personar fekk lungekreft i Norge i 2017, og 80-90% av desse krefttilfella skuldast røyking. Utsiktene til dei som får lungekreft er dårlege, kun 20-25% lever framleis 5 år etter diagnosen. I tillegg fører røyking til mange andre alvorlege sjukdomar, som hjerteproblem og Kols.

    Alle som er involverte i produksjon, marknadsføring, sal og forbruk av røyk bidreg på ulike måtar til desse tøffe skjebnene. Kor mykje ansvar kvar part har kan diskuterast, og vil variere frå tilfelle til tilfelle. Men det er ingen tvil om at daglegvarebutikkane bidreg til at mange blir sjuke og døyr, kvart år.

    Dei tre norske dagligvarekjedene er alle opptekne av samfunnsansvar og bærekraft. Coop fremmer et sunt kosthold og fysisk aktivitet, Rema vil mellom anna gjere det enklere å spise sunt, og Norgesgruppen vil bidra til å styrke folkehelsen. Kjedene har omfattande rapportar om bærekraft og samfunnsansvar, og mykje informasjon om tiltaka sine på nettsidene.

    Men i praten om samfunnsansvar og helse nemner ingen av dei tobakk med eit einaste ord. Og dersom samfunnsansvar ikkje handlar om produkt som tek livet av kundane dine, kva handlar samfunnsansvar eigentleg om då? Det er for meg uklart, og viser store hol i kjedene sitt arbeid med etikk og bærekraft.

    Å slutte å selje tobakk fullstendig vil sjølvsagt ha store økonomiske konsekvensar for ein dagligvarebutikk. Ikkje berre vil dei røykande kundane slutte å kjøpe tobakk, men dei vil kanskje også ta med seg resten av handelen til ein av konkurrentane. Og storsamfunnet (politikarane) har bestemt at røyk er ei lovleg vare, så å avslutte salet er kanskje for mykje å forlange uansett. Samstundes har ei kjede mange tiltak som ikkje vil svi så mykje økonomisk, men som kan ha viktige, positive effektar. Kva med å auke (frivillig) aldersgrensa for kjøp av tobakk til 25 år? Kva med å gi kundane som røykjer verktøy og hjelp til å slutte, f.eks gjennom samarbeid med røykeslutt-organisasjonar og program? Slike satsingar kunne også forbetra kjeden sitt omdømme.

    Ansvarlege butikkjeder bør ha som mål å selje så lite, ikkje så mykje, tobakk som mogleg.

    Det går heldigvis uansett rett vei med røykinga. Som eit resultat av endra preferansar blant forbrukarar, og tøffe reguleringar frå myndigheitene, er det no rekordfå som røyker dagleg. Medan 42% røykte dagleg i 1973, røykte 11% i 2017. Daglegvarekjedene kan redusere prosenten ytterlegare.